Er dataene fra Brønnøysundregistrene gratis?

Kjernedataene om selskaper er åpne og publisert under NLOD, den norske lisensen for offentlige data, som tillater gjenbruk også i kommersielle produkter. Det finnes ingen legitimasjon å skaffe og ingen datalisens å forhandle for det åpne laget, og innsendte årsregnskap er også offentlige. Kostnaden ligger et annet sted: å normalisere registerets feltnavn, mellomlagre forsvarlig, holde rede på ferskhet og oppdage endringer er ingeniørarbeid, enten du gjør det selv eller leser de samme faktaene gjennom et normalisert API-lag.

Hva er forskjellen på Enhetsregisteret og Foretaksregisteret?

Enhetsregisteret er grunnregisteret: hver registrert enhet står der med organisasjonsnummer, organisasjonsform og rolleinnehavere, uansett hva slags enhet det er. Foretaksregisteret er foretaksregisteret oppå, som næringsdrivende selskaper må registrere seg i for rettsvern og navnebeskyttelse, og det bærer de registrerte tekstene om signaturrett og prokura. Et selskap kan finnes i det første uten å stå i det andre.

Er Brønnøysundregistrene Norges Companies House?

Det er den nærmeste parallellen: den nasjonale myndigheten der selskaper registreres, innsendinger lander og det offentlige registeret bor, rollen Companies House har i Storbritannia og en delstatsregistrator har i USA. To strukturelle forskjeller betyr noe for integratører. Norge har ett nasjonalt navnerom, ett 9-sifret organisasjonsnummer per enhet uten delstatsregistreringer å avstemme, og kjernedataene er åpne som standard under en standardlisens i stedet for å selges per oppslag.

Kan jeg få dataene som et API?

Ja, i to former. Registeret selv har en åpen REST-flate på data.brreg.no, der det åpne laget ikke krever noen legitimasjon i det hele tatt. Den veien gir deg rå registersvar med registerets feltnavn, som du selv normaliserer, mellomlagrer og mapper på nytt. Alternativet er et normalisert lag som Apier, som besvarer de samme åpne faktaene som ett stabilt selskapsobjekt og oppgir ferskhet og kilde på hvert svar, slik at mellomlagrede og ferske lesninger kan skilles fra hverandre.

Hvor ferske er de åpne dataene?

Registeret publiserer oppdateringer fortløpende etter hvert som innsendinger behandles, men et rått svar sier ikke når feltene du leser sist flyttet seg, så ferskhet blir noe du selv må holde rede på per henting. Et konsumentlag kan i stedet oppgi den per svar: hvert Apier-svar bærer en _meta-blokk med data_freshness og served_from, slik at en mellomlagret lesning kan skilles fra en fersk henting i selve svaret, uten antatte latenstall.

Hva er Brønnøysundregistrene?

Av Antony Richard Grov, gründer av Apier

Brønnøysundregistrene er Norges nasjonale registermyndighet: etaten, med sete i kystbyen Brønnøysund, som driver landets sentrale registre over næringslivet. Enhetsregisteret registrerer hver eneste enhet og tildeler det 9-sifrede organisasjonsnummeret alle andre oppslag kobles på. Foretaksregisteret gir næringsdrivende selskaper rettsvern og bærer de registrerte tekstene om signaturrett og prokura. Regnskapsregisteret holder innsendte årsregnskap. Kjernedataene om selskaper er åpne, publisert under NLOD og fritt gjenbrukbare, og det gjør etaten til det naturlige startpunktet for ethvert system som trenger å vite om et norsk selskap finnes, hvem som kan opptre for det, og hva det har levert. For lesere som kommer fra Storbritannia eller USA er det den nærmeste parallellen til Companies House eller en delstatsregistrator, med ett nasjonalt nummersystem og åpne data som standard.

Én myndighet, flere registre, én felles nøkkel. De tre registrene en utvikler møter først, registrerer hvem som finnes, hvem som signerer og hva som er levert, og kjernen renner ut som åpne, NLOD-lisensierte data.

Hva slags etat er Brønnøysundregistrene?

En statlig etat med jobben å føre Norges autoritative registre over juridiske enheter: hvilke som finnes, hvilken form de har, hvem som holder hvilke roller i dem, og hva de har levert. Navnet kommer fra byen der etaten holder til, og flertallsformen er ikke tilfeldig: det er én myndighet som driver flere registre, ikke én database med flere visninger.

Enheter kommer inn i systemet gjennom én kanal. Et nytt selskap sender en Samordnet registermelding gjennom Altinn, og den ene meldingen mater de aktuelle registrene. Deretter utvikler registrene seg i hver sin rytme: enhetsopplysningene endres når selskapet melder en endring, regnskapsregisteret endres når et nytt årsregnskap leveres. Det som binder dem sammen, er organisasjonsnummeret, som fungerer som koblingsnøkkel på tvers av alt etaten publiserer.

Hvilke registre møter en utvikler i praksis?

Tre, i praksis. Enhetsregisteret er grunnregisteret: hver registrert enhet står der med sitt 9-sifrede organisasjonsnummer, sin organisasjonsform som AS eller ENK, og sine rolleinnehavere. Foretaksregisteret er registeret næringsdrivende selskaper må stå i for rettsvern og navnebeskyttelse, og det er der de registrerte tekstene om signaturrett og prokura bor. Regnskapsregisteret er regnskapsregisteret, som holder hvert selskaps innsendte årsregnskap som offentlige dokumenter.

Etaten driver flere særregistre utover disse tre, men de fleste integrasjoner berører dem aldri. Det som betyr noe, er konsekvensen for modelleringen: et spørsmål om et norsk selskap er egentlig et spørsmål stilt til ett bestemt register, og hvilket register det er, avgjør hva et ærlig svar kan inneholde.

De tre registrene en utvikler møter først, pluss særregistrene utover dem: hva hvert av dem registrerer, og hvorfor det betyr noe for en integrasjon.
Register	Hva det registrerer	Hvorfor en utvikler bryr seg
Enhetsregisteret	Hver registrert enhet: organisasjonsnummer, organisasjonsform, status, rolleinnehavere.	Grunnoppslaget. Organisasjonsnummeret som tildeles her, er koblingsnøkkelen for alt annet.
Foretaksregisteret	Rettsvern, navnebeskyttelse og de registrerte tekstene om signaturrett og prokura.	Spørsmål om signaturmyndighet avgjøres her, ikke i den åpne enhetsstrømmen.
Regnskapsregisteret	Innsendte årsregnskap som offentlige dokumenter.	En motparts økonomi, og om den i det hele tatt har levert, kan leses.
Flere særregistre	Smalere domener utenfor de dagligdagse selskapsspørsmålene.	Møtes sjelden i vanlige selskapsintegrasjoner; vit at de finnes, lite mer.

Hvilke data er offentlige, og under hvilken lisens?

Kjernedataene om selskaper er åpne og publisert under NLOD, den norske lisensen for åpne offentlige data, som tillater gjenbruk også i kommersielle produkter. Innsendte årsregnskap er også offentlige: hvem som helst kan lese hva et norsk selskap har levert, noe som er uvanlig i internasjonal målestokk og former hva en verifisering ærlig kan love.

Åpent betyr ikke ensartet. Signaturtekstene ligger på Foretaksregisteret-nivået og eksponeres ikke i den åpne rollestrømmen, så et svar fra det åpne laget om signaturrett eller prokura er ærlig talt «ukjent», aldri en tom liste, et skille veiledningen om roller i Brønnøysundregisteret går gjennom i detalj. Fravær fra en strøm er ikke bevis for fravær fra registeret, og systemer som blander de to, melder et falskt negativt svar om hvem som kan signere.

Er det Norges svar på Companies House?

Strukturelt, ja: det er den nærmeste parallellen til Companies House i Storbritannia eller en delstatsregistrator i USA, den nasjonale myndigheten der selskaper registreres, innsendinger lander og det offentlige registeret over selskapers eksistens bor. Kan du resonnere om en registrator i de systemene, overføres det meste av intuisjonen.

To forskjeller endrer hvordan du bygger. For det første er navnerommet nasjonalt og ett: ett 9-sifret organisasjonsnummer per enhet, med et MOD-11-kontrollsiffer, uten delstatsregistreringer å avstemme. For det andre er åpenhet standarden: kjerneopplysningene er lisensiert for gjenbruk i stedet for å selges per oppslag, så terskelen er ingeniørarbeid, ikke en datakontrakt.

Hvordan får utviklere tilgang til dataene?

Registeret har en åpen REST-flate på data.brreg.no, og det åpne laget krever ingen legitimasjon i det hele tatt. Den veien gir deg rå registersvar med registerets feltnavn, som du mapper inn i din egen modell, mellomlagrer forsvarlig og mapper på nytt når de endres. Registeret publiserer oppdateringer fortløpende etter hvert som innsendinger behandles, men et rått svar oppgir ikke hvor ferskt et gitt felt er, så ferskhetssporing og endringsdeteksjon blir din kode.

Alternativet er et normalisert lag som gjør det arbeidet én gang. Apier besvarer de samme åpne faktaene som ett stabilt selskapsobjekt med ferskhet og kilde oppgitt på hvert svar, og veiledningen om tilgang til registerdata via REST-API eier den historien fra ende til ende. Starter du med et selskapsnavn i stedet for et nummer, dekker veiledningen om oppslag av organisasjonsnummer hvordan du løser opp ett før noe annet kall.

Gjør det første kallet

Sandkassekallet under returnerer sammendraget for et simulert selskap helt uten nøkkel, så du kan se den normaliserte formen før du registrerer deg for noe. TypeScript-eksempelet leser et reelt selskaps sammendrag med en API-nøkkel: organisasjonsform, MVA-registrering, plikter og frister, med ferskhet oppgitt i selve svaret.

# Nøkkelløs sandkasse: sammendrag for et simulert selskap, uten nøkkel.
curl -s https://www.apier.no/api/v1/sandbox/public/company/999999999/summary

// Ett normalisert kall: organisasjonsform, MVA-status, plikter og
// frister for et reelt selskap, med ferskhet oppgitt i svaret.
const res = await fetch(
  "https://www.apier.no/api/v1/company/999999999/summary",
  { headers: { Authorization: `Bearer ${process.env.APIER_API_KEY}` } },
);

if (!res.ok) {
  // Alle ikke-2xx-svar bruker den samme strukturerte konvolutten.
  const { error_code, explanation } = await res.json();
  throw new Error(`${error_code}: ${explanation.summary}`);
}

const { data, _meta } = await res.json();
console.log(data.entity_type, data.mva_registered, data.deadlines.length);
// _meta-blokken sier hvor svaret kom fra og hvor ferskt det er.
console.log(_meta.data_freshness, _meta.served_from);

Ofte stilte spørsmål

Er dataene fra Brønnøysundregistrene gratis?: Kjernedataene om selskaper er åpne og publisert under NLOD, den norske lisensen for offentlige data, som tillater gjenbruk også i kommersielle produkter. Det finnes ingen legitimasjon å skaffe og ingen datalisens å forhandle for det åpne laget, og innsendte årsregnskap er også offentlige. Kostnaden ligger et annet sted: å normalisere registerets feltnavn, mellomlagre forsvarlig, holde rede på ferskhet og oppdage endringer er ingeniørarbeid, enten du gjør det selv eller leser de samme faktaene gjennom et normalisert API-lag.
Hva er forskjellen på Enhetsregisteret og Foretaksregisteret?: Enhetsregisteret er grunnregisteret: hver registrert enhet står der med organisasjonsnummer, organisasjonsform og rolleinnehavere, uansett hva slags enhet det er. Foretaksregisteret er foretaksregisteret oppå, som næringsdrivende selskaper må registrere seg i for rettsvern og navnebeskyttelse, og det bærer de registrerte tekstene om signaturrett og prokura. Et selskap kan finnes i det første uten å stå i det andre.
Er Brønnøysundregistrene Norges Companies House?: Det er den nærmeste parallellen: den nasjonale myndigheten der selskaper registreres, innsendinger lander og det offentlige registeret bor, rollen Companies House har i Storbritannia og en delstatsregistrator har i USA. To strukturelle forskjeller betyr noe for integratører. Norge har ett nasjonalt navnerom, ett 9-sifret organisasjonsnummer per enhet uten delstatsregistreringer å avstemme, og kjernedataene er åpne som standard under en standardlisens i stedet for å selges per oppslag.
Kan jeg få dataene som et API?: Ja, i to former. Registeret selv har en åpen REST-flate på data.brreg.no, der det åpne laget ikke krever noen legitimasjon i det hele tatt. Den veien gir deg rå registersvar med registerets feltnavn, som du selv normaliserer, mellomlagrer og mapper på nytt. Alternativet er et normalisert lag som Apier, som besvarer de samme åpne faktaene som ett stabilt selskapsobjekt og oppgir ferskhet og kilde på hvert svar, slik at mellomlagrede og ferske lesninger kan skilles fra hverandre.
Hvor ferske er de åpne dataene?: Registeret publiserer oppdateringer fortløpende etter hvert som innsendinger behandles, men et rått svar sier ikke når feltene du leser sist flyttet seg, så ferskhet blir noe du selv må holde rede på per henting. Et konsumentlag kan i stedet oppgi den per svar: hvert Apier-svar bærer en _meta-blokk med data_freshness og served_from, slik at en mellomlagret lesning kan skilles fra en fersk henting i selve svaret, uten antatte latenstall.